Jeg er ikke lengre i Himalaya-fjellene. Min ekspedisjon er over for denne gang. Skuffelsen over ikke å ha nådd toppen av verden er inni meg, men jeg lever, er frisk og har hatt mange fantastiske opplevelser på denne turen som jeg skal ta vare på som gode minner for alltid.

Det var selvsagt en forferdelig opplevelse å bli syk og dårlig på nok et toppforsøk på Mt. Everest. Akkurat som i 2009 ble det dermed en skikkelig nedtur. Mt. Everest har tydeligvis ikke spesielt lyst til å ha besøk av meg. To ganger har hun avvist meg på absolutt en av de siste klatredagene. Det må jeg leve med. Antagelig er det slik at ikke alle drømmer faktisk skal bli noe annet enn drømmer… Og min drøm om å stå på toppen av verden er nå (ganske sikkert) over.

Jeg har vært godt forberedt når det gjelder trening og utstyr, men det er vanskelig å forbedrede kroppen på påkjenningene som skjer i ekstrem høyde. Etter at gruppa for andre gang var på leir 3 (7400 m) og ble kommandert tilbake til Everest baseleir fremfor et toppforsøk på grunn av dårlig vær, var jeg ekstremt sliten. Mye mer sliten enn jeg uttrykte her på bloggen. I leir 2 (6400 m) har jeg hatt store problemer med å spise og sove. I forhold til tidligere ekspedisjoner fungerte ikke denne gang kroppen så godt i høyden. Hvorfor vet jeg ikke, men sånn er det bare. Høyden er av og til fullstendig nådeløs, og viser ikke akkurat omtanke og kjærlighet. Kroppen brytes ned og blir sliten. Når høyden i tillegg gir det omgangssyke, diaré og søvnproblemer – ja, så blir du en skikkelig svekling ganske fort.

Likevel prøvde jeg å ta meg opp til toppen igjen når vi fikk ”go” med et nytt værvindu. Men jeg var ikke sterk nok. Kreftene var ikke der, og med kraftig diaré i tillegg, var fjellet nådeløst mot meg. Heldigvis innså kroppen min det tidlig nok, og jeg fikk kommet meg tilbake til baseleiren uten altfor store problemer.

Så ble det noen slitsomme dager med å komme ut av fjellet… Jeg prøvde ikke å få reiseforsikringen til å dekke helikopter til 10 000 dollar på grunn av utslitthet og diaré. Jeg tenkte lenge på hvor artig det hadde vært å ringe forsikringsselskapet med en skikkelig dritthistorie, men det ble med tanken.

Selvsagt er jeg trist og lei meg over at jeg ikke nådde mitt store mål om å klatre helt til topps i verden, men jeg er veldig glad for at jeg nå er frisk og hel. Jeg kan derfor komme hjem for å gjøre alt annet jeg elsker å bedrive tiden med: trening, turer og alt som er slitsomt. Herlig!

Når jeg skriver dette så er jeg i ferd med å jobbe meg hjemover. Med Thai Airways er det uansett ikke noe å klage på når det gjelder kvaliteten på flyturen. Dessverre er det så mange som ønsker å dra mellom Bangkok og Oslo, at jeg må vente noen dager før det er plass. Så nå sitter jeg i Bangkok, 35 grader, sol, svømmebasseng på hotellet og late dager. Kontrasten til Everest baseleir er ekstrem!

Nå skal jeg snart i gang med forberedelser til nok en krysning av den store innlandsisen på Grønland. Lange og harde skiturer i Polarområdene blir noe jeg skal gjøre mer av fremover. Kulde. Is. Snø. Hvite vidder. Telt. Tung pulk. Det er stikkord som gir meg herlige vibrasjoner i kroppen.

Men nå går det mot sommer og jeg gleder meg til lange sykkelturer, løpeturer i skog og mark, svømming i Bogstadvann (blir du med herr Kondis-president??), Sognsvann Rundt Medsols på onsdager, Nordmarkstraver´n til høsten og gåing med bildekk på slep i marka.

Takk for alle hilsener og kommentarer på bloggen min underveis på ekspedisjonen! Det er noe jeg har satt stor pris på! Tusen, tusen takk.

Jeg kollapset på vei oppover i natt, men er nå trygt tilbake i baseleiren.

(mer…)

I natt kl. 2 skal vi igjen klatre gjennom isfossen mot leir 2, og dermed er forsøk nummer to på å nå toppen av verden i gang.

(mer…)

Himex-ekspedisjonen gikk fra baseleiren til leir 2 (6400 m) tirsdag 10. mai. På det vi trodde skulle være vårt toppforsøk. Alt lå til rette for at vi skulle klatre mot toppen – og ha toppdagen lørdag 14. mai.

(mer…)

I følge Himex’ nettside er toppforsøket mot Everest blitt avbrutt.

(mer…)

Thomas sendte en tekstmelding i dag om at det nå var tatt en avgjørelse om å starte et toppforsøk.

(mer…)

Hviledager i EBC er noe jeg har vært igjennom tidligere. Erfaring er alltid nyttig. Tiden går sakte. Slappe av. Drikke. Spise. Sove.

(mer…)

Ustabil sattelittkommunikasjon gjorde at Thomas’ oppdatering ble ett døgn forsinket, men her er den!

(mer…)

Thomas meldte tidligere i dag at han gikk ned fra camp 2 i morges og er nå i EBC igjen.

(mer…)

Telefonrapport fra Thomas i dag fra leir 3.

(mer…)